Vistdal kirke
Sentralt i Vistdal ligger kirken og kirkegården, framtredende plassert i bygda, slik det var vanlig at kirker skulle legges i bygdene.
Den nåværende kirka ble reist i 1869; med høytidelig innvielse onsdag 24. november. Kirka i Vistdal er bygd i tømmer, og den er beregnet for ca. 270 sitteplasser. Hovedtrekkene er i nygotisk stil etter tegninger som arkitekt Jacob Wilhelm Nordan hadde laget.
Mye av bygningsarbeidet ble gjort på dugnad av bygdefolket, men byggmester Friedrich Spolert fra Molde hadde hovedansvaret, med Andres J. Hanset som stedlig arbeidsformann.
Dette er ikke den første og eneste kirka som har vært i Vistdal. Den første som det er historisk dokumentasjon for, nevnt i Aslak Bolts Jordebok fra 1432, er stavkirka på Nerland.
Det har trolig vært flere stavkirkebygninger på Nerland, men når det først ble reist kirke i Vistdal vet men ikke. Fra stavkirka på Nerland er det bevart en fjøl med navn og årstallene 1641 og 1657; denne er nå på Romsdalsmuseet.
Da det i 1660-åra ble bestemt å bygge ny kirke, så ble det samtidig bestemt å flytte kirka til Myklebostad, og der stod en ny korskirke ferdig i 1668. Denne kirka lå nordvest for nåværende kirke, der det i dag er gravfelt. Selv om kirkeeierne var strengt pålagt å vedlikeholde kirka, så ble det sommeren 1866, da det var bispevisitas i Vistdal, slått fast at kirka var i en "forfalden Tilstand", og forberedelsene til å bygge ny kirke kom i gang. Da nykirka stod ferdig, ble den forfallne korskirka revet, og tomta der den stod ble senere planert og tatt i bruk som gravfelt.
Vistdal kirke pyntet til fest. Foto: Einar Nerland
Interiøret i Vistdal kyrkje er i stor grad fra 1869 eller tida etter. Flere ting er gaver fra bygdefolk: De to glassmaleriene på nordveggen er gitt av Annoleus Elgenes. Motivene er Korsfestinga og Jesu fødsel. Glassmaleriene på sørveggen er ei gave fra samme person i 1962. Motivene er Såmannen og La de små barn komme til meg. Kirkeklokka er støpt av Christian Christensen på Molde. Orgel ble kjøpt i 1902, og et nytt i 1985. Lite av interiøret fra gamlekirkene er tatt vare på, bortsett fra prekestolen fra korskirka (1665), som i dag er å finne i kapellet på Romsdalsmuseet.
Kirka og kirkegården er i dag i god forfatning. De har vært tatt godt vare på gjennom 140 år, både av bygdefolket selv, soknerådet og av offentlige myndigheter.
Etter store orkanskader 1. nyttårsdag i 1992 ble det gjort et omfattende reparasjonsarbeid, og dette har betydd mye for kirkas tilstand i ettertid.
Til 125-årsjubileet i 1994 ble det laget et hefte over historia til Vistdal-kirka. Dette kan man fortsatt skaffe seg ved å henvende seg til soknerådet.
Til venstre: Prekestol fra korskirka i Vistdal (1665) som nå står i kapellet på Romsdalsmuséet. Foto: Turid Hanseth